21 research outputs found

    Using AI and Robotics for EV battery cable detection.: Development and implementation of end-to-end model-free 3D instance segmentation for industrial purposes

    Get PDF
    Master's thesis in Information- and communication technology (IKT590)This thesis describes a novel method for capturing point clouds and segmenting instances of cabling found on electric vehicle battery packs. The use of cutting-edge perception algorithm architectures, such as graph-based and voxel-based convolution, in industrial autonomous lithium-ion battery pack disassembly is being investigated. The thesis focuses on the challenge of getting a desirable representation of any battery pack using an ABB robot in conjunction with a high-end structured light camera, with "end-to-end" and "model-free" as design constraints. The thesis employs self-captured datasets comprised of several battery packs that have been captured and labeled. Following that, the datasets are used to create a perception system. This thesis recommends using HDR functionality in an industrial application to capture the full dynamic range of the battery packs. To adequately depict 3D features, a three-point-of-view capture sequence is deemed necessary. A general capture process for an entire battery pack is also presented, but a next-best-scan algorithm is likely required to ensure a "close to complete" representation. Graph-based deep-learning algorithms have been shown to be capable of being scaled up to50,000inputs while still exhibiting strong performance in terms of accuracy and processing time. The results show that an instance segmenting system can be implemented in less than two seconds. Using off-the-shelf hardware, demonstrate that a 3D perception system is industrially viable and competitive with a 2D perception system

    PÄ hvilke mÄter pÄvirker leseferdighetene elevene i regning? Et mixed methods research studie med fokus pÄ leseferdighetenes betydning i regning

    Get PDF
    I vÄr masteroppgave tar vi for oss tematikken leseferdigheter i regning og belyser dette gjennom to forskningsspÞrsmÄl. - PÄ hvilke mÄter pÄvirker leseferdigheten elevene i regning? - Hvilken effekt har lesetilrettelegging pÄ regneferdigheter? VÄrt valg av mixed methods research design har gjort det mulig Ä se pÄ hvilke mÄter leseferdigheter pÄvirker elevene i regning og hvilken effekt en lesetilrettelegging har pÄ regneferdigheter. Vi vet at 15-20% av elevene i skolen kan klassifiseres med lese- og skrivevansker (Rygvold, 2008, s. 42), men at bare to til fem prosent er diagnostisert med dysleksi (Helland, 2012, s. 65). Det er utfordringene til denne lesesvake elevgruppen, men som ikke har en diagnose vi Þnsker Ä trekke frem. Gjennom endringer i matematikkfaget de siste Ärene har fokuset pÄ problemlÞsning blitt sentralt, og i matematikk har det da blitt Þkt fokus pÄ tekstoppgaver. For Ä undersÞke forskningsspÞrsmÄlene har vi benyttet oss av et spÞrreskjema med kvantitative og kvalitative metoder, samt en regnetest med lesetilrettelegging. Dette ble gjennomfÞrt pÄ et utvalg av 22 elever fra 10.trinn. Informasjonen vi innehar etter datainnsamling ble analysert hver for seg, og presentert. For sÄ Ä benytte oss av triangulering for Ä skape en dypere forstÄelse av situasjonen. Vi har sett at elever som innehar en hÞyere leseforstÄelse presterer statistisk signifikant bedre pÄ tekstoppgaver. Noe som er forventet da elever kategorisert med hÞye leseferdigheter ofte ogsÄ er kategorisert med hÞye regneferdigheter. Korrelasjonen mellom prestasjoner i lesing og regning er ogsÄ anerkjent i forskningen. Vi fikk en statistisk signifikant forskjell mellom prestasjoner pÄ korte og lange tekstoppgaver, der elevene presterte bedre pÄ de korte oppgavene. Vi ville se pÄ elevenes motivasjon, da det er kjent fra teorien at det er en sammenheng mellom motivasjon og prestasjon. Elevenes indre motivasjon for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med hverandre, og bÄde den indre motivasjonen for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med elevenes selvtillit. Denne selvtilliten var den eneste, av tre aspekter ved motivasjon, som korrelerte statistisk signifikant med prestasjonene pÄ regnetesten, som for vÄr forskning er det aspektet som pÄvirker elevene mest. Elevene, avhengig av ferdigheter i lesing og regning, finner ulike aspekter ved tekstoppgaver forvirrende og utfordrende. Regnetesten med lesetilrettelegging som ble gjennomfÞrt pÄ en gruppe og sammenlignet med en kontrollgruppe, viste ingen statiske signifikante funn. Den kvalitative delen av metoden, avdekket en elev, som var kategorisert lav regner og lav leser, som skrev at det er «mye bedre nÄr det blir lest opp» i spÞrsmÄl om hva eleven synes om tekstoppgaver. Gjennom kasusstudie av denne eleven, konkluderte vi med at eleven hadde hatt nytte av tilretteleggingen

    Using AI and Robotics for EV battery cable detection.: Development and implementation of end-to-end model-free 3D instance segmentation for industrial purposes

    Get PDF
    This thesis describes a novel method for capturing point clouds and segmenting instances of cabling found on electric vehicle battery packs. The use of cutting-edge perception algorithm architectures, such as graph-based and voxel-based convolution, in industrial autonomous lithium-ion battery pack disassembly is being investigated. The thesis focuses on the challenge of getting a desirable representation of any battery pack using an ABB robot in conjunction with a high-end structured light camera, with "end-to-end" and "model-free" as design constraints. The thesis employs self-captured datasets comprised of several battery packs that have been captured and labeled. Following that, the datasets are used to create a perception system. This thesis recommends using HDR functionality in an industrial application to capture the full dynamic range of the battery packs. To adequately depict 3D features, a three-point-of-view capture sequence is deemed necessary. A general capture process for an entire battery pack is also presented, but a next-best-scan algorithm is likely required to ensure a "close to complete" representation. Graph-based deep-learning algorithms have been shown to be capable of being scaled up to50,000inputs while still exhibiting strong performance in terms of accuracy and processing time. The results show that an instance segmenting system can be implemented in less than two seconds. Using off-the-shelf hardware, demonstrate that a 3D perception system is industrially viable and competitive with a 2D perception system

    A Bayesian network based approach for integration of condition-based maintenance in strategic offshore wind farm O&M simulation models

    Get PDF
    In the overall decision problem regarding optimization of operation and maintenance (O&M) for offshore wind farms, there are many approaches for solving parts of the overall decision problem. Simulationbased strategy models accurately capture system effects related to logistics, but model condition-based maintenance (CBM) in a simplified manner. The influence of the CBM strategy on the failure rate can be directly considered using a risk-based approach, but here logistics is modelled in a simplified manner. This paper presents an efficient approach for accurate integration of CBM in simulation-based strategy models. Using Bayesian networks, the probability distribution for the time of failure and the conditional probability distribution for the time of CBM given the time of failure is estimated accounting for the CBM strategy, and are used by the simulation-based strategy model to generate failures and CBM tasks. An example considering CBM for wind turbine blades demonstrates the feasibility of the approachA Bayesian network based approach for integration of condition-based maintenance in strategic offshore wind farm O&M simulation modelsacceptedVersio

    Brukerinvolvering i digitaliseringen av fastlegeordningen: En kvalitativ studie av involvering av fastlegers effekt pÄ digitaliseringens utfall

    No full text
    Fastlegeordningen (FLO) har siden dens oppstart i 2001 opplevd flere endringer. Frem til 2006 viste undersÞkelser en positiv utvikling for bÄde pasient og fastlege. Siden det har fastlegene opplevd at fokuset har dreid seg mer og mer om pasienten og tilrettelegging for styring og kontroll for myndighetene. Samtidig har fastlegene fÄtt en mindre viktig rolle i endringene. Konsekvensen av endringer som er lite tilrettelagt fastlegens behov er at FLO nÄ befinner seg i det som omtales som en fastlegekrise preget av frafall av fastleger, rekrutteringssvikt og trusler om streik. Dette er en betydelig utfordring for fastleger, myndigheter, pasienter, og for resten av den norske helsetjenesten, grunnet fastlegens portvaktsrolle. I dag er flere av endringene som skjer i FLO av digital karakter. Disse omtales som digitaliseringen av FLO. Myndighetenes hovedformÄl med digitaliseringen er Ä endre mÄten det samhandles pÄ i den norske helsetjenesten pÄ en mÄte som tilfredsstiller pasientenes behov i stÞrre grad. Problemstillingen for studien bygger pÄ at det i myndighetenes forsÞk pÄ Ä digitalisere FLO, for Ä bedre mÞte pasientenes behov, skapes misnÞye blant fastlegene. Vi formulerer spÞrsmÄlet: «Hvordan involveres fastlegen i digitaliseringen av fastlegeordningen?». Vi undersÞker endringsprosessene som foregÄr i digitaliseringen av FLO for Ä finne Ärsaker til at digitaliseringen, i fastlegenes Þyne, har feilet. Digitalisering forstÄs som en endringsprosess der et digitalt system, et digitalt verktÞy, eller en overgang fra analog til digital samhandling implementeres i FLO. Vi undersÞker det vi kaller et gevinst-kostnad-forhold ved en endring, som innebÊrer Ä veie kostnader og gevinster med en endring mot hverandre for Ä forstÄ hvorfor noe endring lykkes mens annen endring feiler. Studien finner at kostnaden for fastlegene ofte utveier gevinsten i digitaliseringen av FLO. Dette skyldes at gevinstene ofte retter seg mot pasientene og myndighetene, mens fastlegene sitter igjen med kostnadene. Ved Ä undersÞke digitaliseringen i tre faser identifiserer vi nÄr Ärsakene til disse kostnadene oppstÄr, og hva disse kostnadene er. Vi finner at gevinstene for fastlegene i stor grad samsvarer med gevinstene for myndighetene og pasientene, men at gevinstene ikke er store nok til Ä forsvare de store kostnadene digitaliseringen pÄfÞrer fastlegene. Manglende brukerinvolvering er en sannsynlig Ärsak til at myndighetene ikke evner Ä tilpasse digitaliseringen til fastlegenes behov pÄ en bedre mÄte. Mangelen pÄ vedvarende og riktig bruk av involvering gjennom hele digitaliseringens forlÞp, og spesielt under formulering av endringsplaner og implementering av digitaliseringens resultat, er fremtredende. Ved Ä inkorporere en mer aktiv tilnÊrming til brukerinvolvering i hele endringsforlÞpet, hevder vi at myndighetene vil kunne forstÄ behovene til fastlegene bedre, og tilrettelegge digitaliseringen deretter. Dette kan ogsÄ bidra til Ä redusere fremtidig endringskynisme som fÞlge av den voksende misnÞyen blant fastlegene. Likevel utfordres dette, da kontekstuelle faktorer i FLO ikke bare hindrer digitalisering, men ogsÄ involvering av fastleger. Studien konkluderer med at mer forskning er nÞdvendig for Ä forstÄ og oppklare disse kontekstuelle faktorene

    PÄ hvilke mÄter pÄvirker leseferdighetene elevene i regning? Et mixed methods research studie med fokus pÄ leseferdighetenes betydning i regning

    Get PDF
    I vÄr masteroppgave tar vi for oss tematikken leseferdigheter i regning og belyser dette gjennom to forskningsspÞrsmÄl. - PÄ hvilke mÄter pÄvirker leseferdigheten elevene i regning? - Hvilken effekt har lesetilrettelegging pÄ regneferdigheter? VÄrt valg av mixed methods research design har gjort det mulig Ä se pÄ hvilke mÄter leseferdigheter pÄvirker elevene i regning og hvilken effekt en lesetilrettelegging har pÄ regneferdigheter. Vi vet at 15-20% av elevene i skolen kan klassifiseres med lese- og skrivevansker (Rygvold, 2008, s. 42), men at bare to til fem prosent er diagnostisert med dysleksi (Helland, 2012, s. 65). Det er utfordringene til denne lesesvake elevgruppen, men som ikke har en diagnose vi Þnsker Ä trekke frem. Gjennom endringer i matematikkfaget de siste Ärene har fokuset pÄ problemlÞsning blitt sentralt, og i matematikk har det da blitt Þkt fokus pÄ tekstoppgaver. For Ä undersÞke forskningsspÞrsmÄlene har vi benyttet oss av et spÞrreskjema med kvantitative og kvalitative metoder, samt en regnetest med lesetilrettelegging. Dette ble gjennomfÞrt pÄ et utvalg av 22 elever fra 10.trinn. Informasjonen vi innehar etter datainnsamling ble analysert hver for seg, og presentert. For sÄ Ä benytte oss av triangulering for Ä skape en dypere forstÄelse av situasjonen. Vi har sett at elever som innehar en hÞyere leseforstÄelse presterer statistisk signifikant bedre pÄ tekstoppgaver. Noe som er forventet da elever kategorisert med hÞye leseferdigheter ofte ogsÄ er kategorisert med hÞye regneferdigheter. Korrelasjonen mellom prestasjoner i lesing og regning er ogsÄ anerkjent i forskningen. Vi fikk en statistisk signifikant forskjell mellom prestasjoner pÄ korte og lange tekstoppgaver, der elevene presterte bedre pÄ de korte oppgavene. Vi ville se pÄ elevenes motivasjon, da det er kjent fra teorien at det er en sammenheng mellom motivasjon og prestasjon. Elevenes indre motivasjon for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med hverandre, og bÄde den indre motivasjonen for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med elevenes selvtillit. Denne selvtilliten var den eneste, av tre aspekter ved motivasjon, som korrelerte statistisk signifikant med prestasjonene pÄ regnetesten, som for vÄr forskning er det aspektet som pÄvirker elevene mest. Elevene, avhengig av ferdigheter i lesing og regning, finner ulike aspekter ved tekstoppgaver forvirrende og utfordrende. Regnetesten med lesetilrettelegging som ble gjennomfÞrt pÄ en gruppe og sammenlignet med en kontrollgruppe, viste ingen statiske signifikante funn. Den kvalitative delen av metoden, avdekket en elev, som var kategorisert lav regner og lav leser, som skrev at det er «mye bedre nÄr det blir lest opp» i spÞrsmÄl om hva eleven synes om tekstoppgaver. Gjennom kasusstudie av denne eleven, konkluderte vi med at eleven hadde hatt nytte av tilretteleggingen
    corecore